Hvor, når og til hvilken kostnad?

  • Kan være ferdig 2023*
  • Estimert kostnad 1mrd kr
  • Reisetid Herøya-Skien sentrum: 13 minutter**
Lokaltog eller bybane?

Den pågående byutredningen vurderer både lokaltog og bybane (lett-tog) sammen med øvrige byutviklingsprosjekter. Bybane (lett-tog) dekker fullt ut funksjonene til lokaltog, trekker flere folk og bidrar sterkere til regional utvikling. Kostnadene ved en bybane må vurderes opp mot kostnadene ved en mulig stasjon i fjellet ved Landmannstorget.

Velg traseer på kartet for detaljert informasjon

1Skien – Notodden

Skien - Notodden

Bybanemateriellet (lett-tog) må være tilpasset lengre strekninger på jernbanen. Aktuelle stoppesteder er vist. Lett-tog kan også settes inn på Sørlandsbanen mot Kongsberg og Bø.

2 Skien sentrum

Skien sentrum

Bybanen følger jernbanen fra Nylende ned til tunnelmunningen. Der grener den av og kommer ut av fjellet nederst i Kongensbakken nord for bygarasjen. Herfra doble trikkespor ned torggata, forbi rådhusplassen, bak bygningene i Bryggeparken og over Skien Brygge. Herfra følges jernbanesporene.

Stoppesteder for bybanen (lett-tog) gjennom sentrum blir Landmannstorget, Rådhusplassen/Bryggeparken og Skien Brygge/Klosterøya. Alternativ linje mellom Landmannstorget og Nylende er vist med grå-lilla.

Mulig bybanelinje til Skagerak arena og Gulset er vist med rødt.

3Menstad – Porsgrunn stasjon

Menstad - Porsgrunn stasjon

Spørsmål om dobbeltspor – enkeltspor inn mot Porsgrunn stasjon vil måtte sees i sammenheng med utvikling av stasjonens knutepunktsfunksjon og kobling til framtidig Sørvestbane.

4Porsgrunn stasjon med avgreininger

Porsgrunn stasjon med avgreininger

I Porsgrunn kan bybanen greines av mot Herøya, Skjelsvik/Brevik og Larvik.

Mot Herøya gjennom Herøyatunnelen med kombinert trafikk, bybane og godstrafikk.

Mot Skjelsvik/Brevik på den eksisterende (gamle) banen via Eidanger stasjon.

Mot Larvik på ny dobbeltsporet bane (gir en bybane pendelmulighet mellom Notodden, Grenland og Larvik.)

5Skjelsvik / Brevik / Stathelle

Skjelsvik / Brevik / Stathelle

Breviksbanen kan tas i bruk så snart Bane Nor har etablert signalstyring på banen. Dette arbeidet er i gang.

Skjelsvik blir et viktig kollektivknutepunkt i Grenland for ekspressbussruter på E18. På sikt kan banen gjenopprettes ned til Brevik stasjon.

Det er også mulig å la den følge gammel E18 på trikkespor fra Norcem til Stathelle med ett spor over Breviksbrua med signalregulering.

Hvorfor bybane i Grenland?

Bybanen gir et mer attraktivt og urbant Grenland

Flere folk vil få lyst til å bo og etablere seg i regionen, et viktig grunnlag for å skape nye arbeidsplasser. I Bergen er det blitt konkurranse om å komme nær bybanen, og etablerings-investeringene langs traseen er 10-15 ganger høyere enn banens totale byggekostnad. Vi ønsker å bygge et Grenland for fremtiden.

Bybanen binder regionen sammen

Bybanen vil fungere sømløst sammen med tog, buss og gang/sykkel. Dette gir god forflytting av folk – både internt i Grenland og videre på buss og jernbanenett med Porsgrunn stasjon som hovedknutepunkt for kollektivtransport i Grenland. Bratsbergbanen blir en del av bybanen.

Bybane gir økt kollektivtrafikk

All erfaring viser at svært mange flere velger å reise kollektivt når bane er et av alternativene! Kortere reisetid, bedre komfort og høyere attraktivitet bidrar til dette.

Påstander og ofte stilte spørsmål

Er Grenland stort nok for en bybane?
Ja, fordi bybanen i hovedsak bruker eksisterende jernbanelinjer, og det gir forholdsvis lave byggekostnader.
Bybanen burde gått på vestsiden (av elven) hvor der er mer aktivitet.
Eksisterende jernbane er en forutsetning for å etablere bybane i Grenland, og jernbanen går de facto på østsiden. På østsiden kan vi bygge bolig og næringsvirksomhet kompakt rundt tettstedene; Skien Brygge, Klosterøya (via gangbru over elva), Menstad/Borgestad, Osebakken. Dette gjør området mindre bilavhengig. Bybanen binder sammen bysentrene i Skien og Porsgrunn og resten av det langstrakte bybåndet vi har i Grenland.
Er det samme sporvidde på trikk og jernbane?
Ja, sporvidden er den samme; 1,435 m.
Kan bybanen ta med sykler?
Ja, dette er et vesentlig fortrinn en bybane har; det øker nedslagsfeltet for bybanen, og gjør den enda mer attraktiv og miljøvennlig.
Bybanen koster «skjorta».
Bybane i Grenland er rimelig å bygge fordi man benytter eksisterende jernbane; med kostnader ned i mot en tiendedel av kostnadene til bybanen i Bergen. Dersom man for 1 mrd kr kan skape en framtidsrettet, bærekraftig og livskraftig region, er dette ikke bare forsvarlig, men sterkt ønskelig. Til sammenligning; ny firefelts E18 gjennom Porsgrunn er kalkulert til 7 mrd kr.
Bybanen stjeler passasjerer fra bussen
Bybane og buss må driftes i samspill. I de byer hvor man har etablert bybane, øker også trafikken med bussen. Man får en ny kultur for kollektivtrafikk.
Det er rimeligere å satse på buss.
Det er svært kostbart å bygge ut et effektivt buss-system som er kjapt og som går uavhengig av biltrafikken. Egne kollektivfelt for buss er det ikke plass til uten store inngrep i trange gatepartier. Bybanen er komfortabel, attraktiv og rask hele dagen og vil sammen med busstilbudet gi kollektivtrafikken et løft som ikke er mulig bare med buss.
Hva slags drift har bybanen?
Det er utviklet mange forskjellige driftstyper for bybaner. En hybridtype som går på høyspent jernbanestrøm og på batteridrift gjennom bygater kan være aktuelt i Grenland.
Hvilke forberedelser er nødvendige før en bybane kan settes i drift?
En rekke organisatoriske, økonomiske, tekniske, sikkerhetsmessige spørsmål må løses. En bybane må forholde seg til to sikkerhetssystemer; en for jernbanedrift og en for trikkedrift. Det vil normalt ta flere år før en bybane kan settes i drift etter at beslutning om etablering er tatt.

Samarbeidspartnere

R8
Skien Brygge
Naturvernforbundet
NHO Telemark
LO