Hvor, når og til hvilken kostnad?

  • Binder sammen hele Grenland: Brevik, Herøya, Porsgrunn, Skien og Gulset
  • Må utredes. Deretter etablering, ca. 2-4 år
  • 2 mrd. kroner. Etter utredning fra Railsupport, Oslo, 2021. Vognmateriell i tillegg.
Lokaltog, bybane eller buss

Vi ønsker en utredning av alle bybanens aspekter.
Bybane og buss skal virke som en helhet og konkurrere med privatbilen. Bybanen går på trikkespor gjennom bysenteret der hvor folk oppholder seg, og har derfor en stor fordel i forhold til lokaltog. Vognmateriellet er universelt utformet og alle stoppesteder er forhøyet slik at barnevogner, rullestoler og sykler kan trilles rett inn på golvet i bybanevognen. Bybanen tiltrekker folk, er sosial, og bidrar til trivsel og et bedre bymiljø.

Grenland

Klikk infoknappene for detaljert informasjon

Skien

Skien

En bybane fra Nylende via Skagerak Arena, Nordre Falkum og opp til Gulsetsenteret, vil bringe Gulset bydel mye nærmere Skien sentrum.

Bybanen tar av fra Bratsbergbanen på Skien Nylende med holdeplasser og linjeføring via Rektor Ørns gate/ Schweigaardsgate forbi hovedinngangen på nye Skien Alders- og sykehjem (på Kverndalssiden), Landmannstorvet, Rådhusplassen, gjennom rundkjøringen ved Bryggeparken, videre bak bebyggelsen på Bryggeparken, over nye Skien Brygge (Jernbanebrygga) og fram til Follestad/Bøle der den føyes sammen med Bratsbergbanen/Vestfoldbanen til Porsgrunn, og videre til Herøya og Brevik.

Holdeplasser videre sydover fra Follestad blir Bøle, Menstad, Borgestad, Osebakken og Porsgrunn stasjon.

Herøya

Mot Herøya går bybanen gjennom Herøyatunnelen, via Roligheten, Herøya Industripark administrasjonen og får endestasjon Fjordgata på Herøya.

Skjelsvik/Brevik

Mot Brevik tenker vi oss stort sett holdeplasser ved de gamle stasjonene på Breviksbanen. Bybanen vil bli ført helt fram til Brevik stasjon. Jernbanetraseen mellom Norcem og Brevik er fortsatt tilgjengelig.

Porsgrunn stasjon med avgreininger

Porsgrunn stasjon med avgreininger

I Porsgrunn kan bybanen greines av mot Herøya, Skjelsvik/Brevik og Larvik.

Mot Herøya gjennom Herøyatunnelen med kombinert trafikk, bybane og godstrafikk.

Mot Skjelsvik/Brevik på den eksisterende (gamle) banen via Eidanger stasjon.

Mot Larvik på ny dobbeltsporet bane (gir en bybane pendelmulighet mellom Notodden, Grenland og Larvik.)

Skjelsvik / Brevik / Stathelle

Skjelsvik / Brevik / Stathelle

Breviksbanen kan tas i bruk så snart Bane Nor har etablert signalstyring på banen. Dette arbeidet er i gang.

Skjelsvik blir et viktig kollektivknutepunkt i Grenland for ekspressbussruter på E18. På sikt kan banen gjenopprettes ned til Brevik stasjon.

Det er også mulig å la den følge gammel E18 på trikkespor fra Norcem til Stathelle med ett spor over Breviksbrua med signalregulering.

Hvorfor bybane i Grenland?

Bybanen gir et mer attraktivt og urbant Grenland

Bybanen binder hele regionen sammen og bidrar positivt til næringsutvikling, miljø og trivsel. Flere folk får lyst til å bo og etablere seg i regionen, et viktig grunnlag for å skape nye arbeidsplasser. Vi ønsker å bygge et Grenland for fremtiden.
I Bergen er det blitt konkurranse om å komme nær bybanen, og etablerings-investeringene langs traseen er 10-15 ganger høyere enn banens byggekostnad.

Bybanen binder regionen sammen

Bybanen vil fungere sømløst sammen med tog, buss og gang/sykkel. Dette gir god forflytting av folk – både internt i Grenland og videre på buss og jernbanenett med Porsgrunn stasjon som hovedknutepunkt for kollektivtransport i Grenland. Bratsbergbanen blir en del av bybanen.

Bybane gir økt kollektivtrafikk

All erfaring viser at svært mange flere velger å reise kollektivt når bane er et av alternativene! Kortere reisetid, bedre komfort og høyere attraktivitet bidrar til dette.

Påstander og ofte stilte spørsmål

Er Grenland stort nok for en bybane?
Ja, fordi bybanen i hovedsak bruker eksisterende jernbanelinjer, og det gir forholdsvis lave byggekostnader.
Bybanen burde gått på vestsiden (av elven) hvor der er mer aktivitet.
Eksisterende jernbane er en forutsetning for å etablere bybane i Grenland, og jernbanen går de facto på østsiden. På østsiden kan vi bygge bolig og næringsvirksomhet kompakt rundt tettstedene; Skien Brygge, Klosterøya (via gangbru over elva), Menstad/Borgestad, Osebakken. Dette gjør området mindre bilavhengig. Bybanen binder sammen bysentrene i Skien og Porsgrunn og resten av det langstrakte bybåndet vi har i Grenland.
Er det samme sporvidde på trikk og jernbane?
Ja, sporvidden er den samme; 1,435 m.
Kan bybanen ta med sykler, barnevogner og rullestoler?
Vognmateriellet er universelt utformet og alle stoppesteder er forhøyet slik at nevnte hjelpemidler kan trilles rett inn på bybanegolvet.
Bybanen koster «skjorta».
Bybane i Grenland er mindre kostbar å bygge fordi man benytter eksisterende jernbane der det er mulig; med meter-kostnader langt lavere enn i Bergen. Det er sterkt ønskelig å bygge en bane for 2 mrd. kroner når man med det kan skape en framtidsrettet, livskraftig, attraktiv og miljøvennlig region. 
For dette beløpet får man bygd drøyt 5 km firefelts motorvei.
Bybanen stjeler passasjerer fra bussen
Bybane og buss må driftes i samspill. I de byer hvor man har etablert bybane, øker også trafikken med bussen. Man får en ny kultur for kollektivtrafikk.
Det er rimeligere å satse på buss.
Det er svært kostbart å bygge ut et effektivt buss-system som er kjapt og som går uavhengig av biltrafikken. Egne kollektivfelt for buss er det ikke plass til uten store inngrep i trange gatepartier. Bybanen er komfortabel, attraktiv og rask hele dagen og vil sammen med busstilbudet gi kollektivtrafikken et løft som ikke er mulig bare med buss.
Hva slags drift har bybanen?
Det er utviklet mange forskjellige driftstyper for bybaner. En hybridtype som går på høyspent jernbanestrøm og på batteridrift gjennom bygater kan være aktuelt i Grenland.
Hvilke forberedelser er nødvendige før en bybane kan settes i drift?
En rekke organisatoriske, økonomiske, tekniske, sikkerhetsmessige spørsmål må løses. En bybane må forholde seg til to sikkerhetssystemer; en for jernbanedrift og en for trikkedrift. Det vil normalt ta flere år før en bybane kan settes i drift etter at beslutning om etablering er tatt.

Samarbeidspartnere

  • LO-Grenland
  • Skien Brygge
  • Naturvernforbundet i Grenland
  • Besteforeldrenes klimaaksjon, Telemark
  • Herøya Industripark
  • Telemark Arkitektforening